is my soul hung out to dry?

The familiar taste of fear. Doesn't matter if it's the punch in your stomach or the taste on the tip of your tongue.
When you realize you have nothing more to hide. You're exposed. You can't take it back. It's not important if you said it or not. He knows. They all know.
So how did you let it go this far?
You expected the old feelings to return. Just admit it, you waited and waited for the feeling to swallow you. You expected to choke.
But it never came, did it? You'd read books up and down and back again, to try to understand what they were all talking about. A feeling. Butterflies. Supposedly amazing.
But you've learned the truth.
It hurts, doesn't it? And it hurts even more when you think about it, and how ridiculous it is.
It has grown big, and it's beyond the point where you can laugh it off. It's almost like someone bit you, and the poison floats trough your veins, and there is no antidote. There is only anesthesia. But everyone knows anesthesia only lasts for so long.
There is no pain. As long as he's around.

Hvil i fred, kjæreste Regine

I går, klokken 14.02 sovnet Regine Stokke inn.
Vi gikk i samme klasse første året. Hun reddet norsk prosjektet (jeg kan ikke skrive pent eller tegne) og lo når jeg sa hun minte meg om Lille My.

Skolen hadde minnestund for henne i dag.
Det var så spesielt hvordan den fulle aulaen bare stilnet.

Rektor sa i dag at vi lenge visste hvordan det kom til å ende. Det er sant, men det betyr ikke at vi var forberedt.
Du kjempet til siste slutt, og jeg har ikke ord for hvor mye jeg beundrer deg.

Jeg håper du har funnet fred.

Vi kommer alltid til å huske deg.

you've heard me saying that smoking was your only vice

Torsdag var det altså russekickoff. Det var.. heller vellykket. Jeg bøyer meg i støvet, festsjefene og andre i styret har virkelig stått på!

Rød makt, blå slakt. I'm just saying.

______

Carl stakk innom i går, vi så litt av Mamma Mia før middag, også kjørte han meg på jobb. Guess hvem som også gadd hente meg around one-ish?

I morges våkna jeg ved en glodheit varmeovn, stakkarn hadde fått feber. And so obviously, nynorsk heldags i morgen- kommer til å gå strålende siden huet mitt nå oppholder seg i en tett sky aaaaav *trommevirvel* intet annet enn fever.

veit du itj ka du ska bli du da stakkars?

Nei, tenk jeg aner ikke. Skal jeg ta et jobbår? Skal jeg søke skoler i England? Folkehøyskole?

Gateway College? Jeg har ikke peiling.

Bergen? Oslo? Ikke Trondheim. Det er det eneste jeg faktisk veit.

____

Helgen har bestått av jobb og Carl egentlig. Vi så 'Fighting' med Channing Tatum, ya know, from Step Up, and She's the man.

I dag har Ane hatt familiebursdag, men som den hardtarbeidende servitøren jeg er- fikk jeg ikke med meg stort.

Det er søndag kveld, og jeg lyver om jeg sier at jeg gleder meg til å starte en ny uke i morgen. Da er vi enda nærmere Jul. Noe som betyr julestress (which, er verre enn vanlig stress). Altså må jeg begynne å kjøpe julegaver, og det finnes ikke noe vanskeligere enn å kjøpe julegaver.

Samtidig, må jeg understreke at jeg gleder meg utrolig mye til advent, altså, selv om jeg gruer meg til julestresset- gleder jeg meg til å tenne lilla lys, bake kakemenn, og tenne røkelse.

''Så du låvve evig troskap?''

''Ja. Tho jeg skal ut på torsdag, så etter det?''

Torsdag, mine damer og herrer, er det fest. Yes, Russe Kick- Off. Nå må jeg faktisk bare si, at jeg logga inn på fronter for å sjekke hvordan frøken Maridal hadde skrevet det. Jeg satt en liten stund og prøvde meg frem.. ''Russekick off'', ''Russe Kick Off''... Jeg kan ikke norsk lengre.

UANSETT, jeg skal være julenisse.

Siden vi må kle oss ut som noe på forbokstaven til fornavnet vårt. Julenisse.

Så, question of the week, Julenisse med skjegg* og mage, eller... mer damete?

Jada, alle hater innlegg uten bilde.

i skip my pride, i beg you dear

Jeg vil se alle sesongene av One Tree Hill. Enda en gang. En av mine absolutte yndlingsscener er med Nathan og Haley. Etter at hu har kommet hjem fra tour.

_______

Jeg og Marius fremførte en temmlig bra presentasjon i engelsken i dag. Jeg tør påstå at metaforen vår var i n s a n e.

Mamma forsover seg aldri. Jeg kan telle to ganger som jeg faktisk husker, en av dem var i dag. Det skal sies at ingen av oss våkna faktisk. Ikke før kvart på åtte.. Og Ane går vanligvis til bussen rundt den tiden.

Carl var innom en liten tur, smilende og ekstra glad - guttn er ferdig med eksamener og kurset.

Jobb i morgen, lørdag og søndag, kom innom peppes, anyone?

that look right there, tells me everything i need to know

Besides, you lucked out.

Finally .

.. but still, somehow i think you can

Siden jeg er så heldig å ha en Baby Mac, så bør jeg jo utnytte Photo Booth, right? Med effekter og det hele.

Jeg stikker til Trondheim på fredag. Im in desperate need of tutoring. In math; my favorite subject of all times.

Gjett hvem den reddende engelen er?

Ja, selvsagt er det Maria. Den av oss som kan noe her i verden..

Uansett, jeg har to ting som må skje i løpet av den korte tiden jeg skal være der:

1. Jeg SKAL lære meg matte.

2. Jeg SKAL gå til innkjøp av et par herlige bøker. (Make that ten)

Besides that, har jeg ikke så mye si om dagene. Spørsmål, anyone?

and you make me talk, and you make me feel, and you make me show what i'm trying to conceal

Nå er det snart lunch, og jeg og stinea skal spise. og prate. Masse.

The truth is hiding in your eyes and its hanging on your tongue

Thinking back on how everything used to be, you might tear up. Remembering people you used to know, people you used to care for. Love, even.

How to say sorry, or how to forget the things they did- might not be too easy.

Even so, there is always a crossroad. Go ahead, continue straight. Keep doing whatever you're doing, nobody cares enough to stop you anyway.

Or maybe make a left. Try to change. For the people you left behind, for the people you haven't yet met.

In the end, you might end up making a right. Right. Continue, steady, without freaking out. Try new things, without forgetting the old ways.

''Don't worry about people from your past. There is a reason they didn't make it to your future.''

I dont mind where you come from, as long as you come to me

Jeg har oppdaget et nytt band, nemlig Sick Puppies.

Greit, så var det kanskje Carl som sa ''hør''. Uansett, jeg er smålig betatt, og passelig takknemlig- gruppa er jo herlig.

Check list - i dag,

rydda jeg rommet OG åpna matteboka.

Tvang Carl til å høre på mamma mia soundtrack (baby mac spiste filmen) - han var ikke særlig begeistret over å høre James Bond synge.

Besides that, har jeg ledd og smila.

sang: Sick Puppies, med All the Same